Folldal janitsjarkorps, 1907 - 1955

Opptakten til Folldal janitsjarkorps ble startet så smått i 1907. Da kausjonerte gruveselskapet og direktør Worm H. Lund for innkjøp av 2 kornetter, 3 klarinetter, 2 althorn, 1 basun, 1 tenor, 1 ess tuba, 1 stortromme, 1 lilletromme, 1 bekken og 1 piccolofløyte, og korpset Harmonien ble stiftet. Det ble også opprettet en stilling som lagerekspeditør ved Verket, og i denne stillingen ble musikkfanjunker Aune ansatt. Hans egentlige jobb ved Verket ble å instruere og dirigere Harmonien.
Under Aunes kyndige ledelse (han kom fra Brigademusikken i Trondheim), ble Harmonien drevet fram til virkelig ypperlige prestasjoner. Florentinermarsj sto på konsertprogrammet. Dette ble en glansperiode for korpset som ble flittig brukt ved alle høytider og festlige tilstelninger. På fine sommerdager ble det holdt utekonserter på søndager. Utflukt og konsert ble holdt også i Alvdal og Tynset.

Så gikk årene, og 1. verdenskrig kom, forholdene for korpset ble ustabile, og i 1916-1917 var mange av de aktive musikantene reist. Til og med Aune reiste fra Folldal, og selv om verksmester Blostrup satt alt inn for å holde liv i korpset ble det etter hvert klart at slutten nærmet seg for Harmonien.

I 1918 ble det slutt, og instrumenter, noter og rekvisita ble forsvarlig lagret på Verket. Men Blostrup ville ikke gi slipp på korpsmusikken, han samlet sammen flere gutter og lærte dem å spille. Fortsettelsen av korpset var sikret. Lagerekspeditør Aunes sønn, Ola, - like flink og musikalsk som sin far – ble ny instruktør for korpset.

Allerede til maidagene i 1918 var guttene klar for spilling, og i 1919 var de klar for å spille i togene. Også Arbeiderforeningen stiftet eget korps nesten parallelt med Harmonien, og også Gruvearbeiderforeningens korps ble nedlagt omtrent samtidig med Harmonien .
De guttene som ble samlet av Brostrup for å føre musikken videre var sønner av deltakere i begge de nedlagte korpsene. Guttemusikken ble til ungdommer, og det ruslet og ”hanglet” fram til krigens tid. Under krigen var det nok stille, men ikke før brøt freden løs før Folldal Janitsjarkorps blomstret opp, og denne gang med Gunnar Løkken fra Alvdal som instruktør og dirigent.

1956 - 1992
Planleggingen av 50 års jubileum og musikkstevne i Folldal i 1957 var godt i gang. De fleste av korpsets medlemmer var ansatt i Folldal Verk AS, og bedriften bidro aktivt i stevneforberedelsene. Stort telt ble leid av Øvre Rendal Musikkforening for tusen kroner og satt opp ved Folkets Hus. Værgudene slo seg helt vrange, det var 20 cm snø på teltduken da festmiddagen ble holdt, og vannet rant rett gjennom… og det var St.Hans-helga!
Etter hvert fikk korpset viktig rekruttering fra Folldal skolekorps. Dette medførte at Folldal janitsjarkorps i disse årene ble regnet for å være et av de beste korpsene i kretsen.

De velkjente brune uniformene var slitt, og nye, ensfargede flyblå var klare til landsstevnet i Fredrikstad i 1962. Dirigent og instruktør Gunnar Løkken gjorde en formidabel jobb disse årene, og Kolbjørn Moseng var kasserer i en årrekke. Det nevnes også Svein Knutsen, Tormod og Petter Strømhaug, Leif Bakkeng, Bjarne Brandsnes, Johan Nordeng, Aksel Brandsneshaug, Esten Brandsnes, Sverre Oddløkken, Ola og Oddvar Klokkerhaug, Arne Tønset, Sverre Moseng og Magne Enget. Disse var den harde kjernen i korpset i mange år.

    



Til 50-års jubileet ble det tatt korpsbilde.

1. rekke f.v.:
Magne Enget, Svein Knutsen, Leif Bakkeng, dirigent Gunnar Løkken,
Egil Nordeng, Per Bonesvoll, Johan Nordeng.

2. rekke f.v.:
Ola S. Bakken, Kristen Mathisen, Aksel Brandsneshaug, Peder Stuedal,
Sverre Oddløkken, Esten Brandsnes, John Randen, John Sverre Moseng.

3. rekke f.v.:
Petter Strømhaug, Ola L. Klokkerhaug, Leif O. Klokkerhaug, Bjarne Brandsnes,
Arne Borkhus, Emil Klokkerhaug, Tormod Strømhaug, Arne Tønset.

 




Så flyttet Folldal Verk AS gradvis virksomheten sin til Tverrfjellet. Dette i i begynnelsen av 1960-årene. Dette fikk innvirkning på korpset, og flere av de eldre sluttet etter hvert. Det var fremdeles Gunnar Løkken som dirigerte, men da fremmøtet ble dårligere og dårligere, ga også han opp og sluttet i ca 1963 – 1964. Lærer Normann fungerte også en kort periode, men i 1964 ble det stopp.
Nå var det opphold i mange år.

(Bildet viser Folldal janitsjarkorps på stevne i Elverum. Her avbildet sammen med ektefeller.)
I protokollen står det at det i desember 1968 ble holdt et møte og diskutert korpsets framtidige drift og virksomhet. Høsten 1970 var det for få medlemmer til å drive eget korps. Det ble derfor inngår et samarbeid med Alvdal janitsjarkorps. Noen få reiste til Alvdal på øvelser, mens andre syntes det ble for lang veg. På årsmøtet i 1971 ble det diskutert ulike løsninger for korpset, men uten resultatet. Folldal Janitsjarkorps gikk inn i ”driftshvile” på ubestemt tid!

Heldigvis var Folldal så heldig å ha to andre korps i full virksomhet. Folldal Skolekorps og Folldal Ungdomskorps
(senere Folldal
Jente- og Guttekorps), var begge i full drift i 70-årene.


I midten av 70-årene hadde flere etter hvert kommet tilbake til bygda, og ønsket om å få janitsjaren i gang igjen ble så sterkt at det ble
sammenkalt til møte 4. februar 1977 på Folldal ungdomsskole. Svein Knutsen ble valgt som sekretær og Kolbjørn Moseng kasserer.
Dette ble opptakten til en ny aktiv periode i korpset. Medlemstallet nærmet seg 30, og nye instrumenter måtte anskaffes.
Folldal kommune og andre ga betydelige tilskudd til driften, noe som var helt nødvendig for å få korpset i gang igjen.

Aksel Brandsneshaug var dirigent i den første perioden, senere leide vi inn Arvid Steen, Tor Brekken og Trond Brovold fra Tynset.
Magne Enget stilte også selvfølgelig opp og er vel den som har vært aktiv musiker lengst i Folldal Janitsjarkorps.
Nye vedtekter ble vedtatt på årsmøte 12. november 1978.

Treblåsgruppen har vært alt for liten, og i 1979 gikk korpset over til brassbesetning under Arvid Steens ledelse. Korpset deltok i alle stevner etter oppstarten i 1977.

Magne Enget mottok 35-års medaljen i 1978 (eller 1980), og ble dessuten oppnevnt til æresmedlem i Folldal Janitsjarkorps.

Bjørn Varnås, lærer i Sollia, ble tilsatt som dirigent høsten 1982 og fungerte en sesong. Jostein Dalslåen tok over taktstokken fra høsten 1983.

Samme år startet planleggingen av nye uniformer, og året etter var de ferdig. Grønne jakker og bukser med gule striper.

 

I 1985 ble det en mulighet for å få til janitsjarbesetning igjen og nye klarinetter ble kjøpt inn. Arne Olav Vårtun flyttet til Folldal og tok over besteforeldrenes gard, samtidig ble han også hyret inn som dirigent i Folldal janitsjarkorps. I 1987 feiret korpset sine 80 år, Det ble jubileumskonsert, og gamle janitsjarveteraner ble hedret med blomster.




På bildet ser vi f.v.: Leder i korpset på 80-års jubileet, Ole Peter Berger, og tre veteraner, Peder Stuedal,, Svein Knutsen og Johan Nordeng.


Fra høsten 1988 overtok Martin Hoel dirigentstokken i to år.
I 1990 ble Per Bye fra Malvik forespurt om han kunne være interessert i dirigentjobben, og det var han! Per Bye reiste så å si annen hver fredag til Folldal for å instruere Folldal Janitsjarkorps, og det er en innsats det står respekt av! I sesongen 91/92 dirigerer Martin Hoel også annenhver uke, torsdagsøvelsene, og dette fungerte veldig bra.

Heldigvis er det etter hvert blitt bra med rekruttering fra skolekorpset. Viktigheten av å satse på de unge er satt høyt på lista, og det legges ned et betydelig arbeid blant korpsmedlemmene for aspiranter og grupper i skolekorpset.
Sist på 80- og først på 90-tallet hadde Folldal Janitsjarkorps besøk av mange korps, og spesielt må nevnes Malvik Musikkorps. De har gjestet Folldal mange ganger og hatt seminar både med janitsjar og skolekorps.

I årenes løp har det vært mange samarbeidsprosjekter med Alvdal Janitsjarkorps. Det har vært felles konserter og andre opptredener. Hvis det ene korpset har manglet viktige stemmer, har vi ”lånt” av hverandre. Dette er av stor betydning for korpset.

I 1992 er det igjen jubileum, 85 år ble feiret med korpstreff og jubileumsfest i mars/april. Og så reiste korpset på sin første utenlandstur, til kanaløya Jersey. Det ble en fin uke, med konserter, litt marsjering, strandliv og helt topp vær.

Så gikk det fem år med stevner og turer, og i 1997 var det igjen klart for utenlandstur, denne gang til Malta i Middelhavet. Det ble litt av en klimaforskjell, fra ei folldalsbygd i kald nordavind til Malta med 35 plussgrader. Hotell med basseng, og store og små kosa seg dagen (og natta) lang.

Resten av historien er vel nærmest som nåtid å regne?