Folldal janitsjarkorps, 1907 - 1955
Opptakten til Folldal janitsjarkorps ble startet så smått i 1907. Da kausjonerte gruveselskapet og direktør Worm H. Lund for innkjøp av 2 kornetter, 3 klarinetter, 2 althorn, 1 basun, 1 tenor, 1 ess tuba, 1 stortromme, 1 lilletromme, 1 bekken og 1 piccolofløyte, og korpset Harmonien ble stiftet. Det ble også opprettet en stilling som lagerekspeditør ved Verket, og i denne stillingen ble musikkfanjunker Aune ansatt. Hans egentlige jobb ved Verket ble å instruere og dirigere Harmonien. Så gikk årene, og 1. verdenskrig kom, forholdene for korpset ble ustabile, og i 1916-1917 var mange av de aktive musikantene reist. Til og med Aune reiste fra Folldal, og selv om verksmester Blostrup satt alt inn for å holde liv i korpset ble det etter hvert klart at slutten nærmet seg for Harmonien. I 1918 ble det slutt, og instrumenter, noter og rekvisita ble forsvarlig lagret på Verket. Men Blostrup ville ikke gi slipp på korpsmusikken, han samlet sammen flere gutter og lærte dem å spille. Fortsettelsen av korpset var sikret. Lagerekspeditør Aunes sønn, Ola, - like flink og musikalsk som sin far ble ny instruktør for korpset. Allerede til maidagene i 1918 var guttene klar for spilling, og i 1919 var de klar for å spille i togene. Også Arbeiderforeningen stiftet eget korps nesten parallelt med Harmonien, og også Gruvearbeiderforeningens korps ble nedlagt omtrent samtidig med Harmonien . |
![]() |
1956 - 1992 De velkjente brune uniformene var slitt, og nye, ensfargede flyblå var klare til landsstevnet i Fredrikstad i 1962. Dirigent og instruktør Gunnar Løkken gjorde en formidabel jobb disse årene, og Kolbjørn Moseng var kasserer i en årrekke. Det nevnes også Svein Knutsen, Tormod og Petter Strømhaug, Leif Bakkeng, Bjarne Brandsnes, Johan Nordeng, Aksel Brandsneshaug, Esten Brandsnes, Sverre Oddløkken, Ola og Oddvar Klokkerhaug, Arne Tønset, Sverre Moseng og Magne Enget. Disse var den harde kjernen i korpset i mange år. |
![]() |
|
Til 50-års jubileet ble det tatt korpsbilde. |
![]() |
Så flyttet Folldal Verk AS gradvis virksomheten sin til Tverrfjellet. Dette i i begynnelsen av 1960-årene. Dette fikk innvirkning på korpset, og flere av de eldre sluttet etter hvert. Det var fremdeles Gunnar Løkken som dirigerte, men da fremmøtet ble dårligere og dårligere, ga også han opp og sluttet i ca 1963 1964. Lærer Normann fungerte også en kort periode, men i 1964 ble det stopp. |
(Bildet viser Folldal janitsjarkorps på stevne i Elverum. Her avbildet sammen med ektefeller.) Aksel Brandsneshaug var dirigent i den første perioden, senere leide vi inn Arvid Steen, Tor Brekken og Trond Brovold fra Tynset. |
![]() |
Treblåsgruppen har vært alt for liten, og i 1979 gikk korpset over til brassbesetning under Arvid Steens ledelse. Korpset deltok i alle stevner etter oppstarten i 1977. Magne Enget mottok 35-års medaljen i 1978 (eller 1980), og ble dessuten oppnevnt til æresmedlem i Folldal Janitsjarkorps. Bjørn Varnås, lærer i Sollia, ble tilsatt som dirigent høsten 1982 og fungerte en sesong. Jostein Dalslåen tok over taktstokken fra høsten 1983. Samme år startet planleggingen av nye uniformer, og året etter var de ferdig. Grønne jakker og bukser med gule striper. |
I 1985 ble det en mulighet for å få til janitsjarbesetning igjen og nye klarinetter ble kjøpt inn. Arne Olav Vårtun flyttet til Folldal og tok over besteforeldrenes gard, samtidig ble han også hyret inn som dirigent i Folldal janitsjarkorps. I 1987 feiret korpset sine 80 år, Det ble jubileumskonsert, og gamle janitsjarveteraner ble hedret med blomster. På bildet ser vi f.v.: Leder i korpset på 80-års jubileet, Ole Peter Berger, og tre veteraner, Peder Stuedal,, Svein Knutsen og Johan Nordeng. |
![]() |
Fra høsten 1988 overtok Martin Hoel dirigentstokken i to år. Så gikk det fem år med stevner og turer, og i 1997 var det igjen klart for utenlandstur, denne gang til Malta i Middelhavet. Det ble litt av en klimaforskjell, fra ei folldalsbygd i kald nordavind til Malta med 35 plussgrader. Hotell med basseng, og store og små kosa seg dagen (og natta) lang. Resten av historien er vel nærmest som nåtid å regne? |